13:12 | 28.07.2017

Student og tobarnsmor

 

Planen var å ta permisjon fra studiene i et år og nyte en lang og god mammaperm før jeg fortsatte på Masteren. For å gjøre en lang historie kort må jeg nå studere fulltid fra høsten av for å kunne motta foreldrestipend. Jeg får ikke ta permisjon eller reservere plassen for å motta foreldrestipend slik jeg hadde planlagt. Og penger må man jo ha! Er virkelig oppgitt over rettighetene man har som student. Ikke får man dagpenger om man blir permittert, ikke får man opparbeidet seg sykepenger eller foreldrepenger. Studenter er vell like avhengig av inntekten sin som alle som er i arbeid. Vi skal betale bolig og faste utgifter vi også. Kjenner jeg bobler over når jeg tenker på det. Men ferdig med den saken. Nå er det slik. 

Jeg skal ta matte, et fag jeg mangler for å komme inn på den masteren jeg ønsker å begynne på til neste år som er enten endringsledelse eller samfunn, energi og miljø. Så skal jeg også ta prosjektledelse og miljøpolitikk. Dette kan bli spennende. Jeg studerte allerede når Leonita var blitt et halvt år, og det gikk jo bra. Men å ha to barn inkludert en nyfødt og studere med en gang barnet er født, jah det kan bli utfordrende det. Man vet jo ikke om man får et rolig barn som sover mye eller om man rett og slett får et barn med kolikk. Og det er travelt nok med en nyfødt i huset fra før. Jeg må nok bare ta en dag av gangen. Planen er å levere Leonita i barnehagen som normalt, og så kjøre videre på skolen, ta en trilletur før undervisningen starter, enten så sover barnet og jeg får med meg undervisningen eller så går jeg glipp av den, alt ettersom ;) Det må da gå det. Haha! Jeg skal i alle fall vær optimist.

Det som er mest skuffende er at jeg hadde gledet meg sånn til å nyte denne siste mamma permisjonen uten noe ekstra styr, spesielt siden vi ikke har planer om flere barn. Men nå blir det studier og trainee jobben min som bærekraft coach skal jeg også ha frem til januar for den kan jeg heller ikke ta permisjon fra. Jeg har store planer om å amme fullt, og vet hvor avhengig baby er av mammaen sin den første tiden, så barnevakt er uaktuelt. Han blir nok med meg på det meste, i vogn eller bæresele 🙈 Vi skal få det travelt lillebror, men alt man er innstillt på får man til! 

Jeg får hvile nå mens jeg kan. Et stykke utslitt småbarnsmor og student i vente! 😭 😂 Jeg er uansett veldig klar for å snart møte deg lille venn ❤︎

 


11:37 | 27.07.2017

Andres meninger

 

Jeg mener vi er sykelig opptatt av andres meninger. Hva andre tenker om meg har alltid vært et stort hinder for meg, og har på mange måter formet meg til den personen jeg er i dag. Da tenker jeg mer på meninger om rett og galt og på å ha fine verdier i livet som familieverdier og nestekjærlighet. Men meninger om hvordan vi skal kle oss, hvordan vi ser ut, hvordan vi skal ha det hjemme, hvordan vi velger å leve livet vårt, vårt kjærlighetsliv, hvordan vi er som foreldre, hva vi gjør generelt, har vært med på å påvirke meg mer negativt. Frem til dagen jeg sluttet å bry meg og jeg begynte å føle meg fri. Hvorfor skal vi alltid bry oss så mye om hva andre mener? Så lenge man er en snill og god person og ikke gjør noen vondt, er det ikke det som teller. 

Jeg er lei av å føle jeg blir dømt. Jeg er lei av å alltid føle meg sosialt hemmet. Jeg er lei over å føle jeg må være veldig forsiktig med hvordan jeg snakker og hvordan jeg fremstår. Jeg er lei av å ikke føle meg god nok, fordi jeg ikke har råd til å oppdatere garderoben etter hva som er populært eller fordi jeg ikke har råd til å fikse negler og hår hver måned. Jeg er bare lei. Jeg er 28 år og student. Det er begrenset hvor mye designer møbler og klær jeg har råd til. Det er begrenset hvor mye jeg har råd og ork til å fikse i hagen. Jeg føler det er forventet at jeg som voksen skal ha alt på stell nå og at alt skal se så fint og vellstelt ut. Verken jeg eller hus ser så veldig stelt ut for tiden. Jeg er gravid og sliten. Jeg er ingen pen frue med fine kjoler, smal kropp og struttende flott gravidmage med hus og hjem på stell. Og det må da være greit, så lenge jeg har det bra. 

Noe av det jeg er mest fornøyd med er at jeg faktisk ikke bryr meg så mye lengre. Jeg har de menneskene jeg trenger i livet mitt. Og selv om jeg skulle ønske jeg klarte meg litt bedre sosialt, uten å føle meg utilpass i slike settinger, er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever. Selv om ikke alt er perfekt. Jeg har mange utfordringer i livet for tiden. Ting er ikke perfekt. Jeg prøver ikke å fremstille noe annet i sosiale medier, men samtidig er det de fine minnene og øyeblikkene jeg deler, fordi utfordringene jeg har og nedturene for meg er privat, noe jeg ikke ønsker å dele.

Jeg har funnet ut hva som er viktigst i livet. Og de verdiene vil jeg holde fast på og lære videre til barna mine. Det er i motgang man finner ut hvem man virkelig er og hvilken styrke man bærer på. Jeg har mennesker i livet som har måtte tåle veldig mye motgang, men det betyr også at jeg har veldig sterke mennesker i livet mitt. Som jeg lærer noe nytt av hele tiden ♥️



 


11:11 | 26.07.2017

Instagram

 

Jeg er veldig aktiv på Instagram, blir kanskje litt mye bilder for noen til tider 🙈  Men det er min måte å dele hverdagen min på og for å fange og bevare minner. Veldig hyggelig hvis du ønsker å følge meg på Instagram. Mitt brukernavn er  ✷ notoli88 eller mamma_til_leonita







 


22:55 | 24.07.2017

Redebygging

 

Det er faktisk helt utrolig stor forskjell på hvordan sinnstilstanden min har vært denne graviditeten kontra den første. Når jeg gikk med første i magen kunne jeg sitte å google alt som hadde med baby, utstyr, graviditet og fødsel dagen lang. Jeg hadde lister over det ene og det andre og ting skulle helst være i hus og helt klart mange måneder før termin. Redebyggingen min toppet seg da jeg og hormonene mine gråt seg til å kjøpe et helt nytt hus, fordi jeg mente vårt ikke var godt nok. Ja, det var faktisk så ille. Det var min måte å forsøke å få kontroll på noe som jeg egentlig ikke kunne få kontroll på. Alt det nye, alt som skjedde med kroppen, og hvordan livet endret seg etterpå, er noe man ikke helt kan forberede seg på. 

Denne gangen har jeg derimot tatt det knusende med ro. Kanskje litt fordi vi har mye av utstyret i hus fra før. Men mye fordi jeg nå vet at jeg har ikke kan få kontroll på alt, men at det kommer til å gå bra uansett. Klær har jeg faktisk nesten ikke kjøpt inn noe av enda, så det skal jeg kose meg med nå i sommer. Ellers drar jeg frem babyutstyr og vasker litt etter litt ettersom formen tillater det. I mål kommer jeg til slutt, og det er ingenting som brenner før lillebror kommer. Føler nesten jeg tar det litt for mye med ro denne gang :S Men når man har en aktiv 2 åring i hus, rekker man jo nesten ikke å tenke over at man er gravid engang. Det er helt utrolig hvor fort dette svangerskapet har gått. 

Vi er veldig spente på å møte lillebror, og på alt vi har i vente. En helt ny travel tilværelsen, der vi virkelig håper at to ikke er som ti som de sier så fint! Jeg gleder meg til å se hvordan Leonita blir som storesøster. Hun øver seg alt på dukkene sine og behandler de svært godt, med kos, trøst, bleieskifting, mating og tur. Jeg tror hun vil bli helt fantastisk som storesøster <3 

Litt utstyr er i alle fall på plass. Lekegrinden og sengen er ferdig bygget. Veldig fornøyd med Babydan lekegrinden som vi også brukte sist. Lekegrinden har allerede Leonita og lekene hennes tatt over 🙈


Må få på plass senge-himmel og madrass. Veldig koselig og litt rart å finne frem alt babyutstyret igjen ❤️  Denne gangen skal vi prøve oss på en Troll bed side crib da jeg slet veldig med ryggen sist. Forhåpentligvis blir det mye lettere når man bare kan ta ned ene siden :) 




 


 

 

 


13:02 | 24.07.2017

Sommeren så langt

 

Selv om været på vestlandet ikke har vært så mye å skryte av så langt i sommer, har vi hatt det helt fantastisk <3 Det er en av få sommere vi ikke har beveget oss utenlands. På grunn av fare for å føde prematurt har vi valgt å holde oss innenlands. Vi har vært både på Bømlo en tur, i Kongeparken, i Dyreparken og en uke på hotell i Langesund. I Langesund var vi så heldige med været at det føltes faktisk som om vi var på utenlandsferie. En herlig uke på et flott hotell som hadde badeland og mye aktiviteter for de små, helt perfekt for Leonita. 

Vi sitter igjen med mange gode minner og jeg tror Leonita virkelig har storkost seg i ferien. Nå håper jeg bare vi kan få en del fint vær her på vestlandet fremover, så vi får litt mer smak av sommer og flere fine dager på stranden før vi har en veldig travel hverdag i vente på høsten :D 

Et lite bildedryss fra ferien vår:














 


23:40 | 22.07.2017

Verdifull egentid

 

Da har jeg hatt et langt opphold fra denne bloggen. Sommeren så langt har gått ut på å få mest mulig kvalitetstid med Leonita. Bekymringene før sommeren var hvordan i all verden jeg skulle klare å ha henne hjemme 3 uker fra barnehagen når jeg er nesten høygravid og formen skranter veldig. Men vi endte faktisk opp med å ha henne hjemme fra barnehagen i 6 uker og mer enn det. Og vi kommer nok til å ha henne en del hjemme fremover resten av sommeren også. 

Jeg skal innrømme at jeg føler meg utslitt, jeg er trøtt hele tiden og bekkenet tar livet av meg. Men den egentiden og de minnene vi lager med Leonita nå før lillebror kommer, er så verdt det. Vi kommer ikke til å få igjen denne verdifulle tiden. Mye vil endre seg når lillebror kommer, selv om familien da vil bli komplett, og han er dypt ønsket, så mister vi noe også. Det vi har med alene med Leonita nå, er et veldig spesielt bånd. Og både jeg og Marcelo kjenner på at selv om vi gleder oss over lillebror, så sørger vi litt over at en epoke med oss tre i en liten egen boble nå snart er over. Jeg håper det er normalt, å føle det slik. 

Jeg vet bare at jeg har en uendelig kjærlighet for henne, og selv om det er vanskelig å forestille seg, vil jeg ha plass til en uendelig kjærlighet for lillebror i hjertet mitt også <3



 

 



 


08:41 | 15.04.2017

Påskekos med familien

Da er vi hjemme på Bømlo for noen late dager i sola med kos og avslapping med familien. Når man har ei i rullestol og ei på krykker så blir det lite med fjelltur, men en liten tur for å grille litt skal vi få til i dag. Foreldrene mine har ikke mangel på barnebarn akkurat, så her er det fullt hus, kaotisk og kjempe koselig på samme tid :) Og flere skal vi bli!

Så håper jeg vi får ei fornøyd liten frøken som skal lete etter påskeegg i skogkanten i dag :) Kommer flere bilder senere :)



 


14:17 | 07.12.2016

Så var det snart jul igjen..

 

Tiden går fort i hyggelig selskap. Har ikke blogget så mye siden i fjor å blir litt sentimental når jeg ser tilbake på bildene på bloggen fra jul og 1 års bursdagen hennes. Tenkt at snart 2 år er gått allerede, siden verden vår ble snudd opp ned og hele vår eksistens fikk en helt ny mening og et helt nytt senter <3 Lille jenta vår skal snart oppleve sin andre jul og sin andre bursdag. Hun er så mye mer aktiv nå, så full av sjarm og humor, så full av glede og som hun prater og synger <3 Jeg gleder meg slik til å se hvordan hun kommer til å reagere på julestemningen og alle pakkene i år. I fjor stod jeg for julematen og følte jeg stod mer på kjøkkenet enn jeg fikk vært med henne, i år skal jeg bare slappe av med henne i pysjamasen og så vi skal kose oss! Kjenner julestemmingen presser på nå bare av tanken. 

For å oppdatere dere litt så er Leonita blitt en veldig empatisk og snill jente, som også er like sta og bestemt som den dagen hun ble født. Hun passer på andre, er flink å dele, gir tydelig beskjed når hun syns noe ikke er greit. Hun er selvstendig og skal kle på seg selv, uansett hvor lang tid det tar og hvor dårlig tid vi har, mamma skal ikke få hjelpe! Hun synger i en hver anledning, morgenstund, på tur, ved hvert måltid, ved leggetid, så tar hun en trall. Favorittene er bæ,bæ lillelam, fader jacob, buss sangen, lille petter edderkopp og så klart lollo sangen :) Hun kan nesten alle ordene i sangene og det hun ikke kan nynner hun med en høy og vakker klang! Hun teller til 10 (hopper over 4,5), på norsk kommer det nye ord og setninger hele tiden, men setningene som går igjen er "hvor er baby?", "hvor er pappa?" og "hvor er is?". Hun teller til tre på spansk, og kan si hola, sì og chao. På engelsk sier hun bye,bye og GO,GO,GO (da vil hun du skal springe). 

Hun har lært seg at oppdragelse kan brukes begge veier, så når hun vil jeg skal gjøre noe for henne så teller hun ned på meg... 1,2,3 med en streng tone.. hun bruker også pekefingeren når hu skal kjefte på meg og offer seg hvis jeg ikke forstår hva hun sier. Hun gjør også alt hun kan for å få oss til å le, og det skal ikke mye til før vi smelter. Så mye personlighet i en så liten kropp <3 



 


14:06 | 21.03.2016

1 års fotograferingen

 

Vil gjerne dele noen av bildene fra 1 års fotograferingen med dere. Ble utrolig fornøyd med bildene og veldig hyggelig at vi fikk sneket med noen familiebilder også. De fleste familiebildene ble dessverre ødelagt på grunn av håret mitt! Jeg visste jeg hadde litt ettervekst men trodde ikke det syntes så godt.. det gjorde det! Ser ut som en grå tykk strek på hodet mitt. Heldigvis var det 2-3 bilder det ikke viste så godt på :) Bildene av Leonita ble utrolig fine og det var jo det viktigste :) Vi tok bildene hos Tiril Hauan Fotografi, i Vålandskogen. Utrolig flink fotograf som tar alle sine bilder ute i naturen og benytter seg kun av det naturlige lyset, noe jeg syns er kjempefint :) 

Utrolig rart å tenke på at vi er en liten familie nå. Sånn flott rart! <3 










 


10:42 | 03.01.2016

Leonita Andrea 1 år!

 

Tiden flyr og her sitter jeg med en 1 åring i hus! Lille babyen min blir bare mindre og mindre baby, litt vemodig men også utrolig gøy. Mer og mer personlighet kommer frem og hun er bare en fantastisk jente, en solstråle! Hun elsker å få mamma og pappa til å le :) Hun er også en skikkelig rampejente og tester grenser allerede :) Så brøler hun som den lille løven hun er. 

Vi er så utrolig stolte over henne og så takknemlige for at vi har henne i livet vårt <3

Det ble en kjempehyggelig feiring (selv om mammaen alltid stresser i slike situasjoner) og det virket som hun storkoste seg med familien, kaker og pakkene <3 Hun tjuvstartet til og med, og åpnet en pakke før selskapet helt på egenhånd :) Hun fikk masse fint og huset vårt er tatt over av rosa leker! :D Det er tydelig at vi har ei lita jente i hus... :P




14:15 | 29.12.2015

Den aller første julen

Denne julen betydde utrolig mye for meg. Det var Leonita Andrea sin aller første jul. Jeg ville ikke at verken min familie eller Marcelo sin familie skulle gå glipp av den, derfor bestemte jeg meg for å holde min aller første jul og invitere alle :) Jeg er IKKE den rette personen til å holde jul, jeg blir så stressa og får så presentasjonsangst. Jeg er så stresset og opptatt av at alle skal ha det bra at kanskje de får de mindre bra for jeg stresser sånn. Men jeg er glad jeg gjorde det, og når jeg ser på bildene med babyene og besteforeldre så er det så verdt det, dyrebare minner å se tilbake på :) Også veldig fint å få oppleve første julen til min herlige lille nevø <3

Leonita storkoste seg og syns det var veldig stas å få åpne gaver, og selv om jeg trodde hun skulle være mer opptatt av papiret, så var det flere gaver som hun tydelig satte veldig pris på. Lekekjøkkenet hun fikk og alle lekene + godstolen hu fikk har alt vært mye i bruk dagene etter jul <3

De fineste gavene jeg fikk i år, var alle fra Leonita. Vi fikk et bilde som hun hadde laget selv i barnehagen, da kom tårene, det aller første som Leonita har laget selv som vi kan pynte med, det betyr så utrolig mye. Så fikk jeg en hjertemedaljong fra henne (som pappaen hadde ordnet) med bilde av henne og meg inni. Bildet var fra hennes aller første tur på stranden da hun fikk se sjøen for første gang. Jeg kommer aldri til å glemme smilet hennes den dagen. 

Må si tusen takk til familien min som ville feire jul sammen med oss, til tross for sykdom og alt kaoset. 9 voksne, 2 babyer og 3 hunder og en stressa hormonell vert blir det litt kaos av! :D Men en utrolig fin jul med familien uansett <3




















23:35 | 18.12.2015

Nå har vi vaska golve og vi har....

 

eller nei det har vi ikke. Julevasken her i hus er enda ikke tatt. Egentlig ville jeg tatt den før julepynten kom på plass, men det ble det ikke tid til, og julepynten var viktig å få på plass i begynnelsen av desember i et desperat forsøk på å komme i julestemning..

Det er første gang jeg skal ha julen selv, familien min og hans kommer til oss for å feire jul. Jeg kjenner på presentasjonsangsten og "flink pike" syndromet i meg kommer til overflaten. Det viktigste for meg er at alle skal ha en fin jul og at vi skal være sammen, og at begge deler av familien skal få feire første julen til Leonita <3 Men det hadde jo vært flott om huset var shina og alt var på plass før jul. Nå er det ikke mange dagene til jul igjen, og jeg har mye som gjenstår å gjøre! Hver dag på kalenderen hiver jeg inn en haug av ting som skal gjøres (min julekalender i år) men så er det bare et par ting som blir krysset ut mens resten blir flyttet over til neste dag, og slik fortsetter det.. så til nyttår er jeg klar til jul!

Første julen til Leonita og jeg håpet jeg skulle flomme over av julestemning! Men stresset tar litt av gleden og julestemningen kommer og går. Det er nok bare til å senke skuldrene og tenke at det blir jul uansett om vinduene er så skitne at en snart ikke ser ut... da kan vi i alle fall late som det er snø ute på julaften selv om det bare er tåke og regn.....

Julekortene har i alle fall endelig ankommet, så får vi krysse fingrene for at de når frem til de som skal få de før jul :P Her er noen av bildene jeg brukte på julekortet og jeg er kjempe fornøyd! Det var ikke lett å få både Leonita og Theodor til å sitte i ro for å få tatt noen bilder, men visst klarte vi det til slutt :D






20:38 | 09.12.2015

Julestemningen

Jeg er en av de personene som nesten kommer i julestemning i oktober! Da gleder jeg meg som en liten unge til 1 desember og til å pynte huset. Men i år i alt eksamens styret har ikke jule følelsen ankommet. Men i dag presset den litt på. Ikke når jeg var ferdig å pynte huset, ikke når jeg hørte på julemusikk og drakk kakao, ikke når jeg såg årets første julefilm MEN når jeg låg på sofaen med ei nydelig lita jente som sov i armkroken min <3 Gud som jeg gleder meg til å feire jul med henne, hennes aller første jul! 

Vi var på Bømlo i helgen å hadde en liten mini jul med familien siden min bror skal reise bort i julen. Da fikk Leonita sin aller første julepresang og hun knurret og hylte som en liten løve da hun prøvde å rive opp papiret. Den jenta altså! Jeg ler, smiler og smelter når jeg ser hvordan hun reagerer på nye ting. Hun har begynt å herme etter en liten gutt i barnehagen som lager knurre lyder og det passer godt ettersom navnet hennes, Leonita, faktisk betyr liten løve :)



 I dag fikk jeg julekjolen hennes i hus også, gleder meg til å prøve den på, den var nydelig! Hun skal ha en hvit pels (fake) bolero til den, perle armbånd og en sløyfe i håret :)




11:25 | 04.12.2015

Juleferie!

 

Nå er vi hjemme på Bømlo. I går hadde jeg min siste eksamen for i år, og gud det føles godt! Jeg har ikke fått resultatet på alle eksamenene ennå, så jeg vet ikke helt hvordan det har gått selv om jeg har en god følelse. Uansett er jeg utrolig stolt over meg selv for at jeg har fått unnagjort 6 fag under graviditeten og 3 fag under permisjonen :) Jeg ser frem til å få bacheloren i boks og endelig hive meg på masteren. Selv om det er noen år igjen, ser jeg sånn frem til å faktisk ha tatt en master. Det trodde jeg aldri jeg skulle gjøre. For på videregående var jeg veldig lite skoleflink og enormt ubesluttsom! Jeg var all over the place og klarte ikke bestemme meg for hva jeg ville studere og hva jeg ville bli. Selv om jeg kanskje er litt sent unna nå kontra andre på min alder, er jeg bare fornøyd og faktisk stolt over at jeg endelig tok en beslutning, kom i gang, var dedikert og faktisk fullførte noe! Jeg har klart å vedlikeholde et bra snitt og jeg har faktisk en god mulighet til å komme inn på masteren jeg ønsker å gå på. Jeg klarer nå å se for meg en lys fremtid karrieremessig. 

Master i endringsledelse, det høres jo i grunn sykt kjedelig ut. Det er mange som spør meg hva en kan bli da. Slik som det står beskrevet, så ja, det høres ikke så givende ut. Det høres ut som du skal komme inn i bedrift som prosjektleder og peke finger og kjøre på med alle disse endringene i hytt og pine som de ansatte bare elsker, spesielt de av den eldre garden. Endringsledelse er ganske nytt, og det går jo ut på dette å styre og korrigere endringer i en bedrift. Det er utrolig mye som skjer rundt en bedrift, byttemiljøet er stadig i endring, og det gjelder jo å henge på, å utvikle seg og tilpasse seg i takt med markedet og dette byr på mange utfordringer.  Jeg ser mange muligheter her, ikke som den som kommer inn å peker finger og hiver inn masse nytt hele tiden slik at de ansatte får lyst til å drepe deg med blikket sitt. Men som en som kan hindre mange unødvendige endringer, den som analyserer, planlegger og tilrettelegger, som får en fin flyt i disse endringene og bare utfører kvantiteten av endringer, de mest nødvendige.

Jeg kjenner jeg er gira og har lyst å komme meg ut på arbeidsmarkedet. Jeg er så klar for å utgjør en forskjell, om det så er å gjør en bedrift mer bærekraftig, eller mange bedrifter mer bærekraftige. Kanskje jeg kan bidra med å få på plass helt nye nytenkende bedrifter, kanskje jeg kan være med å skape noe. Det er så mye jeg har lyst å gjør og jeg håper jeg finner min plass :)  Og ikke minst til at arbeidsmarkedet tar seg opp snart :) 

Men nå skal jeg nyte en rolig måned sammen med Leonita og resten av familien <3 Å lade opp til siste innspurt :)

 

 


12:35 | 03.11.2015

10 måneder er gått

 

I går ble lille fantastiske jenta mi hele 10 måneder. Tiden har gått helt utrolig fort, det føles som jeg akkurat kom hjem fra sykehuset og skulle ta fatt en helt ny hverdag. Tiden så langt med Leonita har gitt utrolig mye glede og kjærlighet, samtidig som det har vært tårer, utmattelse og utfordringer. Det har heldigvis vært mest glede og kjærlighet <3

Hun er bare en fantastisk god jente. Hun smiler og ler, jobber iherdig for å få oss til å le, noe som ikke skal mye til, hun klapper, sier hade, mamma, pappa, dada, tittei og hei, hun kryper i en rasende fart, hun går med gåvogna si og prøver stadig å stå på sine egne to små ben uten å holde seg i noe, hun klarer til og med å komme ned fra sofaen helt selv nå, flinke jenta mi. Hver dag skjer det nye nytt og det er helt utrolig gøy å følge med på utviklingen hennes. 

Leonita Andrea Olivares




11:58 | 03.11.2015

Tilbake til start

 

Jeg har blogget i mange år på bloggen notoli, helt til jeg en dag litt spontant valgte å slette den. Noe jeg har angret mye på, det var så mange minner, så mange nedskrevne tanker, så mange bilder som plutselig var borte. Jeg slettet den mest fordi jeg følte jeg hadde delt for mye av meg selv. Jeg startet en ny blog som het Krisinnot, men det ble aldri det samme, jeg har alltid vært notoli i bloggverdenen. Nå var brukernavnet endelig ledig igjen. Så nå startet jeg på nytt med blanke ark, så får vi se hva som skjer denne gangen.

Bloggdesignet er ikke ferdig enda. Dette er noe jeg skal kose meg med de kommende dagene, jeg håper jeg får en fin finish slik at det blir motiverende å blogge igjen <3


hits