14:17 | 07.12.2016

Så var det snart jul igjen..

 

Tiden går fort i hyggelig selskap. Har ikke blogget så mye siden i fjor å blir litt sentimental når jeg ser tilbake på bildene på bloggen fra jul og 1 års bursdagen hennes. Tenkt at snart 2 år er gått allerede, siden verden vår ble snudd opp ned og hele vår eksistens fikk en helt ny mening og et helt nytt senter <3 Lille jenta vår skal snart oppleve sin andre jul og sin andre bursdag. Hun er så mye mer aktiv nå, så full av sjarm og humor, så full av glede og som hun prater og synger <3 Jeg gleder meg slik til å se hvordan hun kommer til å reagere på julestemningen og alle pakkene i år. I fjor stod jeg for julematen og følte jeg stod mer på kjøkkenet enn jeg fikk vært med henne, i år skal jeg bare slappe av med henne i pysjamasen og så vi skal kose oss! Kjenner julestemmingen presser på nå bare av tanken. 

For å oppdatere dere litt så er Leonita blitt en veldig empatisk og snill jente, som også er like sta og bestemt som den dagen hun ble født. Hun passer på andre, er flink å dele, gir tydelig beskjed når hun syns noe ikke er greit. Hun er selvstendig og skal kle på seg selv, uansett hvor lang tid det tar og hvor dårlig tid vi har, mamma skal ikke få hjelpe! Hun synger i en hver anledning, morgenstund, på tur, ved hvert måltid, ved leggetid, så tar hun en trall. Favorittene er bæ,bæ lillelam, fader jacob, buss sangen, lille petter edderkopp og så klart lollo sangen :) Hun kan nesten alle ordene i sangene og det hun ikke kan nynner hun med en høy og vakker klang! Hun teller til 10 (hopper over 4,5), på norsk kommer det nye ord og setninger hele tiden, men setningene som går igjen er "hvor er baby?", "hvor er pappa?" og "hvor er is?". Hun teller til tre på spansk, og kan si hola, sì og chao. På engelsk sier hun bye,bye og GO,GO,GO (da vil hun du skal springe). 

Hun har lært seg at oppdragelse kan brukes begge veier, så når hun vil jeg skal gjøre noe for henne så teller hun ned på meg... 1,2,3 med en streng tone.. hun bruker også pekefingeren når hu skal kjefte på meg og offer seg hvis jeg ikke forstår hva hun sier. Hun gjør også alt hun kan for å få oss til å le, og det skal ikke mye til før vi smelter. Så mye personlighet i en så liten kropp <3 



 


14:06 | 21.03.2016

1 års fotograferingen

 

Vil gjerne dele noen av bildene fra 1 års fotograferingen med dere. Ble utrolig fornøyd med bildene og veldig hyggelig at vi fikk sneket med noen familiebilder også. De fleste familiebildene ble dessverre ødelagt på grunn av håret mitt! Jeg visste jeg hadde litt ettervekst men trodde ikke det syntes så godt.. det gjorde det! Ser ut som en grå tykk strek på hodet mitt. Heldigvis var det 2-3 bilder det ikke viste så godt på :) Bildene av Leonita ble utrolig fine og det var jo det viktigste :) Vi tok bildene hos Tiril Hauan Fotografi, i Vålandskogen. Utrolig flink fotograf som tar alle sine bilder ute i naturen og benytter seg kun av det naturlige lyset, noe jeg syns er kjempefint :) 

Utrolig rart å tenke på at vi er en liten familie nå. Sånn flott rart! <3 










 


10:42 | 03.01.2016

Leonita Andrea 1 år!

 

Tiden flyr og her sitter jeg med en 1 åring i hus! Lille babyen min blir bare mindre og mindre baby, litt vemodig men også utrolig gøy. Mer og mer personlighet kommer frem og hun er bare en fantastisk jente, en solstråle! Hun elsker å få mamma og pappa til å le :) Hun er også en skikkelig rampejente og tester grenser allerede :) Så brøler hun som den lille løven hun er. 

Vi er så utrolig stolte over henne og så takknemlige for at vi har henne i livet vårt <3

Det ble en kjempehyggelig feiring (selv om mammaen alltid stresser i slike situasjoner) og det virket som hun storkoste seg med familien, kaker og pakkene <3 Hun tjuvstartet til og med, og åpnet en pakke før selskapet helt på egenhånd :) Hun fikk masse fint og huset vårt er tatt over av rosa leker! :D Det er tydelig at vi har ei lita jente i hus... :P




14:15 | 29.12.2015

Den aller første julen

Denne julen betydde utrolig mye for meg. Det var Leonita Andrea sin aller første jul. Jeg ville ikke at verken min familie eller Marcelo sin familie skulle gå glipp av den, derfor bestemte jeg meg for å holde min aller første jul og invitere alle :) Jeg er IKKE den rette personen til å holde jul, jeg blir så stressa og får så presentasjonsangst. Jeg er så stresset og opptatt av at alle skal ha det bra at kanskje de får de mindre bra for jeg stresser sånn. Men jeg er glad jeg gjorde det, og når jeg ser på bildene med babyene og besteforeldre så er det så verdt det, dyrebare minner å se tilbake på :) Også veldig fint å få oppleve første julen til min herlige lille nevø <3

Leonita storkoste seg og syns det var veldig stas å få åpne gaver, og selv om jeg trodde hun skulle være mer opptatt av papiret, så var det flere gaver som hun tydelig satte veldig pris på. Lekekjøkkenet hun fikk og alle lekene + godstolen hu fikk har alt vært mye i bruk dagene etter jul <3

De fineste gavene jeg fikk i år, var alle fra Leonita. Vi fikk et bilde som hun hadde laget selv i barnehagen, da kom tårene, det aller første som Leonita har laget selv som vi kan pynte med, det betyr så utrolig mye. Så fikk jeg en hjertemedaljong fra henne (som pappaen hadde ordnet) med bilde av henne og meg inni. Bildet var fra hennes aller første tur på stranden da hun fikk se sjøen for første gang. Jeg kommer aldri til å glemme smilet hennes den dagen. 

Må si tusen takk til familien min som ville feire jul sammen med oss, til tross for sykdom og alt kaoset. 9 voksne, 2 babyer og 3 hunder og en stressa hormonell vert blir det litt kaos av! :D Men en utrolig fin jul med familien uansett <3




















23:35 | 18.12.2015

Nå har vi vaska golve og vi har....

 

eller nei det har vi ikke. Julevasken her i hus er enda ikke tatt. Egentlig ville jeg tatt den før julepynten kom på plass, men det ble det ikke tid til, og julepynten var viktig å få på plass i begynnelsen av desember i et desperat forsøk på å komme i julestemning..

Det er første gang jeg skal ha julen selv, familien min og hans kommer til oss for å feire jul. Jeg kjenner på presentasjonsangsten og "flink pike" syndromet i meg kommer til overflaten. Det viktigste for meg er at alle skal ha en fin jul og at vi skal være sammen, og at begge deler av familien skal få feire første julen til Leonita <3 Men det hadde jo vært flott om huset var shina og alt var på plass før jul. Nå er det ikke mange dagene til jul igjen, og jeg har mye som gjenstår å gjøre! Hver dag på kalenderen hiver jeg inn en haug av ting som skal gjøres (min julekalender i år) men så er det bare et par ting som blir krysset ut mens resten blir flyttet over til neste dag, og slik fortsetter det.. så til nyttår er jeg klar til jul!

Første julen til Leonita og jeg håpet jeg skulle flomme over av julestemning! Men stresset tar litt av gleden og julestemningen kommer og går. Det er nok bare til å senke skuldrene og tenke at det blir jul uansett om vinduene er så skitne at en snart ikke ser ut... da kan vi i alle fall late som det er snø ute på julaften selv om det bare er tåke og regn.....

Julekortene har i alle fall endelig ankommet, så får vi krysse fingrene for at de når frem til de som skal få de før jul :P Her er noen av bildene jeg brukte på julekortet og jeg er kjempe fornøyd! Det var ikke lett å få både Leonita og Theodor til å sitte i ro for å få tatt noen bilder, men visst klarte vi det til slutt :D






20:38 | 09.12.2015

Julestemningen

Jeg er en av de personene som nesten kommer i julestemning i oktober! Da gleder jeg meg som en liten unge til 1 desember og til å pynte huset. Men i år i alt eksamens styret har ikke jule følelsen ankommet. Men i dag presset den litt på. Ikke når jeg var ferdig å pynte huset, ikke når jeg hørte på julemusikk og drakk kakao, ikke når jeg såg årets første julefilm MEN når jeg låg på sofaen med ei nydelig lita jente som sov i armkroken min <3 Gud som jeg gleder meg til å feire jul med henne, hennes aller første jul! 

Vi var på Bømlo i helgen å hadde en liten mini jul med familien siden min bror skal reise bort i julen. Da fikk Leonita sin aller første julepresang og hun knurret og hylte som en liten løve da hun prøvde å rive opp papiret. Den jenta altså! Jeg ler, smiler og smelter når jeg ser hvordan hun reagerer på nye ting. Hun har begynt å herme etter en liten gutt i barnehagen som lager knurre lyder og det passer godt ettersom navnet hennes, Leonita, faktisk betyr liten løve :)



 I dag fikk jeg julekjolen hennes i hus også, gleder meg til å prøve den på, den var nydelig! Hun skal ha en hvit pels (fake) bolero til den, perle armbånd og en sløyfe i håret :)




11:25 | 04.12.2015

Juleferie!

 

Nå er vi hjemme på Bømlo. I går hadde jeg min siste eksamen for i år, og gud det føles godt! Jeg har ikke fått resultatet på alle eksamenene ennå, så jeg vet ikke helt hvordan det har gått selv om jeg har en god følelse. Uansett er jeg utrolig stolt over meg selv for at jeg har fått unnagjort 6 fag under graviditeten og 3 fag under permisjonen :) Jeg ser frem til å få bacheloren i boks og endelig hive meg på masteren. Selv om det er noen år igjen, ser jeg sånn frem til å faktisk ha tatt en master. Det trodde jeg aldri jeg skulle gjøre. For på videregående var jeg veldig lite skoleflink og enormt ubesluttsom! Jeg var all over the place og klarte ikke bestemme meg for hva jeg ville studere og hva jeg ville bli. Selv om jeg kanskje er litt sent unna nå kontra andre på min alder, er jeg bare fornøyd og faktisk stolt over at jeg endelig tok en beslutning, kom i gang, var dedikert og faktisk fullførte noe! Jeg har klart å vedlikeholde et bra snitt og jeg har faktisk en god mulighet til å komme inn på masteren jeg ønsker å gå på. Jeg klarer nå å se for meg en lys fremtid karrieremessig. 

Master i endringsledelse, det høres jo i grunn sykt kjedelig ut. Det er mange som spør meg hva en kan bli da. Slik som det står beskrevet, så ja, det høres ikke så givende ut. Det høres ut som du skal komme inn i bedrift som prosjektleder og peke finger og kjøre på med alle disse endringene i hytt og pine som de ansatte bare elsker, spesielt de av den eldre garden. Endringsledelse er ganske nytt, og det går jo ut på dette å styre og korrigere endringer i en bedrift. Det er utrolig mye som skjer rundt en bedrift, byttemiljøet er stadig i endring, og det gjelder jo å henge på, å utvikle seg og tilpasse seg i takt med markedet og dette byr på mange utfordringer.  Jeg ser mange muligheter her, ikke som den som kommer inn å peker finger og hiver inn masse nytt hele tiden slik at de ansatte får lyst til å drepe deg med blikket sitt. Men som en som kan hindre mange unødvendige endringer, den som analyserer, planlegger og tilrettelegger, som får en fin flyt i disse endringene og bare utfører kvantiteten av endringer, de mest nødvendige.

Jeg kjenner jeg er gira og har lyst å komme meg ut på arbeidsmarkedet. Jeg er så klar for å utgjør en forskjell, om det så er å gjør en bedrift mer bærekraftig, eller mange bedrifter mer bærekraftige. Kanskje jeg kan bidra med å få på plass helt nye nytenkende bedrifter, kanskje jeg kan være med å skape noe. Det er så mye jeg har lyst å gjør og jeg håper jeg finner min plass :)  Og ikke minst til at arbeidsmarkedet tar seg opp snart :) 

Men nå skal jeg nyte en rolig måned sammen med Leonita og resten av familien <3 Å lade opp til siste innspurt :)

 

 


12:35 | 03.11.2015

10 måneder er gått

 

I går ble lille fantastiske jenta mi hele 10 måneder. Tiden har gått helt utrolig fort, det føles som jeg akkurat kom hjem fra sykehuset og skulle ta fatt en helt ny hverdag. Tiden så langt med Leonita har gitt utrolig mye glede og kjærlighet, samtidig som det har vært tårer, utmattelse og utfordringer. Det har heldigvis vært mest glede og kjærlighet <3

Hun er bare en fantastisk god jente. Hun smiler og ler, jobber iherdig for å få oss til å le, noe som ikke skal mye til, hun klapper, sier hade, mamma, pappa, dada, tittei og hei, hun kryper i en rasende fart, hun går med gåvogna si og prøver stadig å stå på sine egne to små ben uten å holde seg i noe, hun klarer til og med å komme ned fra sofaen helt selv nå, flinke jenta mi. Hver dag skjer det nye nytt og det er helt utrolig gøy å følge med på utviklingen hennes. 

Leonita Andrea Olivares




11:58 | 03.11.2015

Tilbake til start

 

Jeg har blogget i mange år på bloggen notoli, helt til jeg en dag litt spontant valgte å slette den. Noe jeg har angret mye på, det var så mange minner, så mange nedskrevne tanker, så mange bilder som plutselig var borte. Jeg slettet den mest fordi jeg følte jeg hadde delt for mye av meg selv. Jeg startet en ny blog som het Krisinnot, men det ble aldri det samme, jeg har alltid vært notoli i bloggverdenen. Nå var brukernavnet endelig ledig igjen. Så nå startet jeg på nytt med blanke ark, så får vi se hva som skjer denne gangen.

Bloggdesignet er ikke ferdig enda. Dette er noe jeg skal kose meg med de kommende dagene, jeg håper jeg får en fin finish slik at det blir motiverende å blogge igjen <3


hits