Får ikke et helt nytt liv av å flytte 3 km lenger borti "gata" men det føles alikevell som en helt ny start. Det er ikke så lenge siden jeg begynnte i ny jobb, og nå skal vi flytte til et mye større hus enn den lille leiligheten vi bor i nå. Det er en ny epoke i livet vårt. I dette huset er det flere soverom og plass til å ha flere barn, så vi kommer nok til å bli boende i mange år. Det å flytte en plass der våre fremtidige barn mest sannsynligvis kommer til å vokse opp er ganske skremmende. Har vi valgt rett plass? Burde vi heller flyttet til bygda igjen? Skal vi ha barn om ikke så lenge? Det er ganske skremmende. Føler meg enda som et lite barn i hodet selv :P
Jeg får så mye mer inspirasjon og motivasjon av store forandringer i livet, ting kan ikke være for likt for lenge, noe må skje. Og dette er jo en ganske stor forandring. Det er ikke bare å flytte, det er å gå virkeligt inn i det voksne livet. Nå er det ingen vei tilbake :P Jeg kan droppe hele driten og flytte hjem til mamma og pappa og sutte meg på tommelen på barnerommet, men det vil vær å ta et stort steg tilbake og vil nok anses å vær et stort nederlag :P Nei, livet på nok fremover.

Nei, jeg tror dette kommer til å bli veldig bra. Jeg har de 4 tingene som var veldig viktig for meg når vi skulle kjøpe noe. Vi har peis, vi har badekar, vi har walk in closet ( min største drøm ) og vi har terasse med sol endelig. Kan ikke be om stort mer. Føler meg veldig heldig, noe jeg er. Det er ikke lett å komme seg inn i boligmarkedet i dag, spesielt ikke i en så dyr by som Stavanger. Men vi har klart det, og vi har klart det helt på egenhånd. Det er jeg faktisk litt stolt av. Jeg har ikke høyere utdannelse ennå, men jeg kommer meg fremdeles frem i livet :) Jeg skal nok få det i boks en eller annen gang også. Men nå er jeg bare glad for at vi prioriterte å komme oss inn i boligmarkedet når vi gjorde.
Vi har så mye mer plass nå! Bare det å faktisk ha lagringsplass! Vi har ( Marcelo har) skaffet mye treningsutstyr, før hadde vi ikke plass til det, men nå kan vi faktisk ha et treningsrom (helt til det kommer en junior da). Jeg får så mye motivasjon av sånt! Nå kan jeg trene hjemme også :) Vi bor 5 min unna der jeg trener så blir ikke så tiltak å dra å trene heller. Jeg bor ganske nærme jobben også, så jeg kan begynne å sykkle til jobb. Så forhåpentligvis får jeg den motivasjonen jeg trenger for å komme i form nå. Og når jeg har kommet i form igjen så kommer nok walk in closet til å bli fullt med nye klær, og en helt ny mote inspirasjon. Høres helt fantastisk ut, men det store spørsmålet er jo om jeg kommer til å klare det. Om jeg endelig skal begynne å ta vare på meg selv igjen. Vi får se ;)
