12:12 | 29.07.2017

Friske opp hukommelsen

 

Nå er jeg i uke 34, 4 dager unna offisielt høygravid. Det nærmer seg altså med stormskritt, spesielt da jeg er ganske sikker på at han kommer før tiden. Plutselig kommer han på overtid og jeg må svelge mine ord, men mye tyder på at han kommer en stund før. Kanskje om 3 uker så er han er! Vet aldri. Det er en veldig rar følelse at vi snart skal ha to barn i hus! Det er helt utrolig hvor fort man glemmer babytiden og alt som følger med. Nå er Leonita 2,5 år og en selvstendig og flink liten frøken. Hun får til mer og mer selv og blir lettere å ha med å gjøre som dagene går. Men så plutselig skal vi starte helt fra scratch igjen, med et lite barn låst til armene og bysten din, denne gangen med en 2 åring som springer rundt det i tillegg. Det var en av tingene som sjokkerte meg mest første gang, at man blir så låst, og at man ikke har hender ledig der man sitter sulten og lukter på sin egen svette og sure melk 😂

Barseltiden var ikke bare rosenrødt som det ofte blir fremstilt. Det var lite søvn, liten egenpleie og mye frustrasjon. Da Leonita hadde mye magevondt og låsninger fikk vi virkelig kjenne på utmattelse av å gå å bysse hele dagene. Det er ikke sikkert det blir slik denne gangen i det hele tatt, man vet aldri hvordan det vil utarte seg. For all del, vi kan få en veldig rolig guttebaby. Jeg sier ikke "snill" baby, hater det ordet, for uansett hvor mye barnet gråter, er jo barnet snillt for det om! Så skjønner ikke hvorfor folk alltid sier det 🤔

Jeg sitter å ser på bilder fra babytiden til Leonita nå, og det popper opp nye ting i hodet hele tiden som jeg har helt glemt. At hun nektet å spise grøt, at hun bare skulle ha høyre pupp og jeg måtte lure henne til å ta den andre, at hun kunne sove igjennom all slags bråk men med en gang jeg la henne ned i senga så våknet hun og hyl skrek, at når hun skrek ble hun til tider blå i ansiktet og at hun skrek så høyt at når vi var på offentlige steder ble jeg nervøs for om folk trodde hun ble torturert for det hørtes jo nesten slik ut, at det eneste som hjalp med magevondt var en spesiell bysse dans mens jeg sang den egenkomponerte sangen  🎶 promp, promp, bæsj, bæsj, tisse litt 🎶 , at hun bet meg i puppen hvis hun ikke fikk øyekontakt og ikke minst den berømte "niplashen" der de biter tak i nippelen og snur hodet tvert med puppen i gapet på slep.... 😂

Men vi kommer nok fort inn i det igjen og alle rutinene. Håper jeg. Noe jeg gleder meg til er alle milepælene. Første smil, første latter, første gang de ruller rundt, første ord. Det er magisk å følge den utviklingen ❤︎ All den kjærligheten gleder jeg meg utrolig til å oppleve igjen. Det som er nytt denne gang er at vi også får vitne et nytt kjærlighets bånd, mellom to søsken. Så mye empati og kjærlighet som Leonita viser allerede, jeg bare vet at lillebror er svært heldig og vil bli tatt godt vare på av storesøster ❤︎



Lille frøken ❤︎ Gud så fort det første året gikk 😅



 


Response post



Design by DesignMagasinet

hits